Hvorfor er vi som vi er på skolen

Det finnes ikke noen enkel forklaring på dette, og jeg tror det finnes like mange svar som det finnes mennesker. Men uansett finnes det så klart en del forskning og tester på dette, men ekspertene er ikke enige. Noen er veldig opptatt av at mye ligger i våre gener, mens andre sier at dette ikke er så avgjørende. En del sier at miljø og oppvekstsvilkår, er minst like viktig som gener. Det finnes også de som ikke vektlegger noen av disse faktorene, men jobber etter teorien om at alle har de samme muligheter. Kanskje litt enkelt sagt, men teorien er spennende og har absolutt mange spennende poeng ved seg.

Eleven på bakerste rad

Hvem kjenner vel ikke igjen eleven på bakerste rad, han eller hun som bare lagde bråk i klassen. Hvem stilte krav til denne eleven? Hvorfor var denne eleven mer vanskelig enn de andre i klassen? Svarene er ikke lette å gi, men erfaringsmessig ble vedkommende unnskyldt med vanskelig hjemmesituasjon, diagnoser, temperament ja til og med arvelighet.

Jeg har selv vært borti elever som har gått 10 år på skole, som ikke kan skrive navnet sitt. Dette fordi de ikke har blitt tatt på alvor, og hele veien blitt pakket inn i årsaksforklaringer. Vedkommende er slik fordi at bla bla bla. Hvor ofte blir eleven selv spurt om hva problemet er? Hva har eleven selv av forslag som kan gjøre situasjonen bedre? Lærer og foreldre blir ofte de som diskuterer saken, mens hovedpersonen blir på sidelinjen.

Tilrettelegging

Skolen har blitt langt flinkere til å tilrettelegge, så jeg mener ikke å svartmale det som skjer. Men uansett så tror jeg det fortsatt er mye å gå på, selv om det så klart er store lokale variasjoner. Og det handler ikke alltid om ressurser, det handler om å tenke nytt og det handler og respekt og samarbeid.

Hvem er det som har bestemt at alle barn lærer best ved å gå 10 år på Grunnskolen? At man skal ha X antall timer hver dag, mandag til fredag. For ikke å snakke om feriene, er de for lange eller for korte?

Det er mye som spiller inn, og jeg forstår jo at 100% tilrettelegging er ikke mulig å få til. Men i ordet tilrettelegging ligger det mye, langt mer enn det som ofte praktiseres i dagens skole.

Mange parter

Norge har et system som skal ivareta oss alle, når vi trenger det. Men noen ganger kan systemet bli så stort og omfattende, så det blir til hinder for utvikling. Man kan vel ofte si at det blir mye kokker og mye søl, hvis en elev skal være del av et slikt system, vil man kunne oppleve det som skremmende og ikke minst uoversiktlig. Jeg tror iveren etter å hjelpe overskygger hva saken ofte dreier seg om.

Jeg tror vi kommer langt ved å lytte mer til barna, enten om det er i skolen eller i hjemmet. De har sine meninger, interesser og behov de også.