Hvordan blir vi påvirket

Jeg må igjen tilbake til jobben min, det er lett å se hvordan vi mennesker blir påvirket og noen ganger berørt av ting som skjer rundt oss. Det er påfallende hvor mange som snakker om det samme, det kan være nyheter, sykdom, naturkatastrofer, ulykker og ikke minst været. Vi nordmenn er veldig opptatt av været, det er vel ikke noen nyhet. Er det fordi vi skal ha noe å snakke om, eller er det fordi vi er oppriktig opptatt av det? Vel er ikke godt å si, men kan sikkert være en kombinasjon av begge deler tror jeg.

Store nyheter

Ikke så merkelig kanskje at dette opptar oss, og det kan virke som at jo eldre vi blir jo mer opptar nyhetsbildet oss. Det burde jo egentlig være motsatt tenker jeg, men ungdommen følger nok med de også men på andre type nyheter muligens. En annen sak er kanskje at ungdommen ikke prater like mye om slikt, men muligens ungdommer imellom. Siden jeg selv ikke er noen ungdom lenger, kan jeg hverken bekrefte eller avkrefte dette.

Været

Her skiller også de eldre seg ut, det er ikke noe som opptar eldre mer enn været. Men uansett alder så er vær et tema, dette skyldes nok at vi i Norge har mye forskjellige type vær som ofte veksler.

Med unntak av inneværende sommer, så kan vi vel si at vi ikke er bortskjemt med mye varme og sol. En norsk sommer kan være alt fra katastrofe, til slik som vi opplever nå, tropevarme og tørke. Det er jo på sett og vis en katastrofe det også.

Men det som er merkelig er at de som klager på kulde og snø om vinteren, er de samme som klager på sol og varme på sommeren. Det tar aldri lang tid før tema dukker opp, og jeg kjenner på meg selv at jeg sikkert kan være litt slik selv også.

Sykdom

I min jobb treffer jeg svært mange syke mennesker, noen av dem alvorlig syke også. Det som forundrer meg er ikke at de snakker mye om sykdom, det er nok naturlig. Men det er det at de selv stort sett er veldig positive, selv om utsiktene ser aldri så dystre ut, er de oppsiktsvekkende positive. Jeg tenker da; er de virkelig så positive eller er det slik utad? Er det en mekanisme vi har? Jeg har ikke noe svar på det, men det får meg til å tenke tilbake på den gamle damen på 85 år som var alvorlig syk men ikke kunne klage. Jeg tror at det også har med generasjonskiller å gjøre, de eldre vil ikke klage eller være noen til last.

Jobben min er at folk skal føle seg verdsatt og ivaretatt

Fra jeg treffer kunden, til vi forlater hverandre er jeg fokusert på å ha fokus på kunden min. Dette kan innebære så mangt, man må lese kunden litt før man vet hvordan man skal forholde seg til vedkommende. Noen liker å prate mye, andre prater helst ikke. Hva er kunden opptatt av? Det som er spennende er at det ikke er noen fasitsvar, hver kunde har sitt eget svar.